4. jun, 2020

Status Quo

Hei alle sammen

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe inn i bloggen. Siden sist har det skjedd mye i livet, og ikke minst i verden. Coronna! 

Jeg har som mange som kjenner meg jobbet som nasjonal salgssjef i ett stort internasjonalt selskap. Jeg har blant annet vært ansvarlig for hotell og horeca bransjen. Man kan raskt og enkelt si at det ikke kommer til å være noe marked å selge mot for meg iallefall det neste året. Stillingen er borte vekk og blåst vekk med resten av det markedet. Så mens resten av Norge slet med å få tiden til å komme i hop med hjemmeskole hadde jeg plutselig all verdens tid til å være lærer, mamma og ha familietid. 

Jeg må si at å kunne være hjemme med familien denne tiden, ikke måtte være sosial, kunne trene og le og lese bøker med barna var fin medisin så jeg kunne slikke sårene mine. Jeg har vært igjennom to store nedbemanninger før dette, så personlig var jeg klar for å være i denne jobben til jeg ble gråhåret. Sjebnen ville ha det annerledes:)

Jeg tenker alikevel at det totalt sett aldri er så galt at det ikke er godt for noe. Det lærte min mormor meg, og det tror jeg på. Etter denne karantenetiden har vi som familie kommet enda bedre ut av det. Jeg tror vi alle er enige om at vi digger vår lille fine familie, vi kunne sikkert vært i karantene i mange måneder til uten å ha noen utfordringer med det. Jeg har lært at forholdet til min mann er steike god magi. Om jeg noengang skal tvile på han i fremtiden, så skal jeg huske på hvordan han har vært den beste bauta i denne tiden. Jeg vil fortsette å holde på treningsgleden jeg har fått inn i livet, og jeg har kunnet studere med fullt fokus (jeg har tatt 60 studiepoeng innen ledelse på Universitetet i Tromsø dette året ved siden av jobben)

Totalt sett tror jeg oppriktig at jeg kommer til å se tilbake på koronna karantene tiden med savn resten av livet. Den lille epoken til tross for at jeg mistet jobben, så var det en liten pause fra stress, mas og jag. En liten  pause til å puste, litt som å stå midt i øyet av en orkan. En tid der vi leste masse bøker, alle i familien lærte å spille sjakk og vi har ledd sammen. 

Nå blir det spennende å se hva tiden fremover har å by på for meg, personlig jeg jeg råspent:)