5. okt, 2018

Hvordan er det å være i ny jobb?

Det å være i en ny jobb er litt det samme som å dra på Leos lekeland med barna alene for første gang, eller dra på kjøretur nede i Oslo sentrum dagen etter at du har tatt lappen.

Du går inn på lekeland. Du kjenner selvfølgelig barna dine godt, og føler at kontrollen er på plass. I det du går inn av den døren, så løper begge barna dine hver sin vei. Arealet er på ca. 5000 kvadratmeter med lukkede sklier krabbeganger, skjermbrett, ball binger og tusen steder begge barna dine leker uskyldig på hver sin front. I hodet ditt kommer følgende tanker; tenk om noen kommer og kidnapper ungene mine, tenk om en av dem ramler og slår seg, tenk om noen tråkker på minsten mens han gjemmer seg under alle ballene, og du vet absolutt ikke hvor de er. Stressnivået er på topp. På samme skal du ut å kjøre bil. Du kan alle regler, og du kan alle teknikkene på hvordan du skal operere dette kjøretøyet. Problemet er når du skal klare deg helt på egenhånd så har du absolutt ikke noe trafikkbilde før det har gått ett år. Du klarer ikke forutse hvor bilene skal eller hvor de kommer fra, du klarer ikke tilpasse farten, du klarer ikke kjøre smidig.

I utgangspunktet er kunnskapen på plass, og ikke minst erfaringen på det du skal jobbe med. Utfordringen blir at du ikke kan alle de usagte tingene. På en arbeidsplass har man ikke bare ett system, men mange. Man har ett system for hvordan man gjør reiseregninger, ett system hvordan man registrerer kunder, salg og andre ordre. Man har gjerne ett eget system på hvor alle telefonnummer ligger, og hvordan man gjør alle enkle oppgaver. Så har man kanskje opplæring i to av disse systemene, mens de tre siste finner man ut at eksisterer ved en tilfeldighet. Dette kan man sammenstille med den tekniske biten som skal til for å utføre den rollen du er ansatt til å gjøre. Dette lærer man ganske raskt.

I tillegg til dette har man alle de uskrevne reglene. Dette kan man sammenstille med trafikkbildet når man kjører bil, eller roen man etter hvert klarer å få med egne barn selv inne på Leos lekeland. DETTE tar lang tid å forstå. Dette er den delen av kjøringen man ikke kan lære, men som siger inn etter hvert som man er på arbeidsplassen. Her skal man riktignok gå på noen smeller. Spørsmålet på hvordan innkjøringen her går er hvor åpne de ansatte rundt deg er til å dele, og hvor runde de rundt deg er på at man gjør feil. Hvem skal stå på cc, hvor mange skal kalles inn til møter, med tanke på ideer eller oppgaver man skal utføre i bedriften. Når kommer man, når går man? Svarer man på mailer etter arbeidstid? Tar man fri på inneklemte dager? Har man hjemmekontor, eller har faktisk folk gjemmekontor? De som skal være med på alle møter og alle avgjørelser, er det nødvendig eller greit at de er med? Hvor mange skal involveres før man tar en avgjørelse i bedriften? Hvor lang er tjenesteveien, eller med andre ord hvor høyt er den hierarkiske modellen i selskapet? Om selskapet har en så flat struktur som de sier? Hvor mye avgjørelser kan man faktisk ta, og hvor mye ansvar får man til tross for stillingstittelen? Alle sier de har takhøyde for feil, mangler, latter og humor, men stemmer dette?

Spørsmålet om hvordan det er å være i en ny jobb kommer til stadighet, for som du sikkert har fått med deg har jeg akkurat startet i en ny jobb for bare en måned siden. Jeg må bare svare at jeg ikke aner. Spør meg om to måneder så vet jeg om dette er den rette for meg, og om seks måneder gjetter jeg på at jeg har ganske god kontroll. Om nesten ett år så har jeg ett godt trafikkbilde, og jeg kan ha en dypere forståelse ikke bare av bedriften, men også hva jobben min går ut på gjennom årene som kommer.

Man sier at de tingene som ryster oss mest, og som påvirker oss mest som menneske, er å skille seg, miste en som står deg nær og være i ett jobbskifte. Ingenting kan være mer riktig enn dette.

Jeg bare klapper meg selv på skulderen nå, og sier at dette går bra:)