6. apr, 2016

Er det leder eller de ansatte som bør gå når kulturen er i krise

Først vil jeg takke ærbødig til alle dere som leser denne bloggen. Jeg var inne på statistikken, og ser at jeg allerede har over 1000 følgere, og at bare forrige uke hadde jeg nesten 500 besøkende på bloggen min. Igjen Tusen millioner takk.

Jeg vil nå skrive om noe jeg brenner for, som jeg personlig har opplevd tidligere, og som jeg ser at flere jeg kjenner opplever daglig når de går på jobben.

En dårlig ledelse.

Får du lite støtte fra sjefen, er det 50 prosent større risiko for høyt sykefravær på arbeidsplassen din, sammenlignet med en arbeidsplass hvor de ansatte opplever å få god støtte fra sjefen, viser ny forskning.

Etter at jeg har jobbet i over 12 år innen salg og markedsføring har jeg fått noen gode venner på veien i samme yrke. I denne yrkesverdenen dreier det seg ofte mer om penger, enn om de mennenskene som gjør jobben. Jeg kan si at jeg at sett ganske mange brudd på arbeidsmiljøloven på min vei.

Jeg har en meget god venninde som jeg har blitt kjent med på denne veien gjennom 12 år, som går igjennom en sak på arbeidsplassen sin i dette øyeblikket som får blodet mitt til bruse, og all utdannelsen min innen retslære og organisasjonspsykologi til å rope opp at dette er så feil det kan bli.

Denne kvinnen ble ansatt som salg og markedssjef i en større bedrift, og reagerte ganske raskt på at ting ikke var slik de skulle. Daglig leder har fra første stund drevet med strategisk utfrysning, mobbing og sjikanering. Hun har fra første stund blitt fratatt alle arbeidsoppgavene hun ble ansatt til å gjøre. Hun har blitt utelukket fra alle potensielle salgsmøter daglig leder selv vil signere, han har fordelt hennes arbeidsoppgaver til en annen ansatt som han liker bedre. Denne andre ansatte er definnitivt ikke skikket til å utføre jobben, han bare liker den andre ansatte bedre personlig. Hun har blitt frattatt lønnsavtalen hun signerte ved første inngang, da han mente at denne var for god for henne. Han har fratatt henne stillingstittelen og ønsker at denne kvinnen som ble ansatt som salg og markedssjef skal heller jobbe som telefonselger. Han krever dokumentasjon for alt hun gjør, og får kvinnen til å bruke all sin ledige tid til dette. Han beskylder henne kontinuerlig for å ikke levere tall, beskylder henne for å ikke ha viljen til å lære eller utføre jobben som telefonselger som hun har blitt satt til. Jeg kan si at jeg kjenner dette rivgjernet av en kvinne, og hun mangler verken evnen eller viljen til å utføre det arbeidet hun er satt til. Overraskende nok har denne damen bestemt seg for å ta kampen og bli i bedriften

Kanskje ikke så overraskende så sitter flere av de faste ansatte i bedriften og søker etter nye jobber. Ikke fordi de som så mange andre i disse tider sliter med oljekrisen, men på grunn av ren skjær misstrivsel.

Hvem tror du vinner kampen? Det blir en kamp nå, da daglig leder har levert sin 1. skriftlige klage, og har lagt opp ett umulig løp for henne å etterkomme. Han vil kvitte seg med henne, og statistisk sett vil han klare nettopp dette. Det er ikke noe problem, selv om vi som arbeidstagere har arbeidsmiljøloven i bakhånd å kvitte oss med ansatte. Det er bare snakk om å mobbe, demotivere og tvinge en ansatt ned på knær. Legger daglig leder opp til ett umulig opplegg for denne kvinnen, vil han ha grunnlag for med loven i hånd og skrive advarsel nr 2 og tre. Puff, så var problemet til daglig leder løst. Han kan deretter ansatte den han likte bedre inn i samme stilling.

Det vil normalt ikke være anledning til å endre arbeidsoppgavene slik at vedkommende fratas flesteparten av lederoppgavene, men beholder tittel og lønn. Det finnes dusinvis at rettseksempler på lignende saker.

44 prosent av sykepleiere og spesialsykepleiere svarer dessuten at de opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse. Mens dette har sunket blant resten av befolkningen de siste åra, er forholdene de samme blant sykepleierne.

I over halvparten av tilfellene av påvist mobbing, er lederen opplevd som problemet.

Dette er alvorlig, siden det føles verre for den mobbeutsatte å melde ifra og det er vanskelig for en leder å innse at en selv er problemet, slik at problemene kan vokse over lengre tid uten det tas affære er kommentaren fra arbeidstilsynet.

Dessuten viser det seg at de negative konsekvensene av mobbingen er mer alvorlig når lederen er problemet. Den mobbeutsatte opplever ofte alvorlige fysiske og psykosomatiske symptomer som angst, depresjon, rastløshet, irritasjon, kvalme og ulike former for hjerteproblemer.

Statistisk sett så er det aldri lederen som må gå i en arbeidskonflikt. Da spør jeg meg selv om hvorfor det er slik. Det står mange meget kompetente medarbeidere med ekstremt høy fagkompetanse i bedriften til min venninde. Samtlige medarbeidere som sitter uten stillingsbeskrivelse, medarbeidere som ønsker å jobbe og bidra til bedriften. Under denne bedriften så har ikke bare min venninde blitt mobbet, men også andre. Andre på samme arbeidplass har fått fratatt sine ansvarsoppgaver. Er det rart at flere av disse søker etter nye jobber. Slike arbeidsplasser kaller jeg vepsebol, og man er som arbeidstager meget uheldig om man kommer inn i ett slikt vepsebol.

Jeg spør igjen, hvem tror du går, eller rettere hvem tror du må gå i en arbeidskonflikt? Jeg vet hva jeg tror, men dette blir jaggu en spennende sak å følge med på. Jeg heier selvfølgelig alltid på rettferdighet og på rivgjernet mitt:)

Ha en fortreffelig dag alle sammen videre.