29. mar, 2016

Sakte men sikkert har jeg blitt en miljøforkjemper, uten å ha sett det selv

Hei alle sammen

Jeg håper dere alle har hatt en god påske. Denne påsken har blitt en asfaltby påske med bare jobbing på taket og lite skøy på min lille familie.

Jeg kom over ett lite funn om meg selv i påsken som jeg bare måtte dele her.

Jeg har i mine tidligere dager ikke hatt særlig høye tanker om Greenpeace og slike miljøorganisasjoner. Jeg må også inrømme at jeg for noen år siden ikke var særlig nøye med hva jeg kastet hvor.

Sakte men sikkert har jeg blitt mer og mer brennende opptatt av miljøet. Det har faktisk vært som en snikende tiger og skult drage. Hvor kom dette fra? Jeg er faktisk helt sjokkert over å ha funnet ut, at jeg er blitt en rivende engasjert miljøforkjemper. Jeg har over de siste to årene blitt mer bevisst over alle de små valgene i livet. Jeg foretrekker å droppe scampiretten. Jeg velger heller reker. Jeg velger hvitt kjøtt fremfor rødt med tanke på miljøet. Når vi har drevet å skiftet ut taket om dagen, så er det ingenting som har vært mer viktig for meg enn å få sortert dette avfallet på en riktig måte. Det ble 4 store container-sekker med asfalttak, en egen container med uimpringnert trevirke, imprignert trevirke for seg, blekk for seg, takstein for seg....

Barna mine bruker 95% arvede klær, ikke fordi jeg ikke har råd til nye klær. Men herregud for noen mengder med klær. De klærne vi har arvet er bare merkeklær og etter at 2 andre gutter har brukt klærne ser man nesten ikke at det er brukt. Jeg bytter ut hele garderoben fordi de i den alderen vokser utrolig fort. Jeg bytter da ut 3 store søppelsekker med klær i halvåret. Da har jeg tatt med klær fra innerst, til ytterdresser i barnehagen. Tanken på at noen bare kaster disse klærne etter at de har brukt dem gjør meg kvalm. Kvalm fordi jeg ser hvordan noen bokstavelig talt kaster penger ut av vinduet. Kvalm fordi det er så mange barn der ute som sitter uten klær, kvalm når jeg vet at det sitter massevis av barn bare i min egen by som lever under fattigdomsgrensen. Kvalm fordi det sitter så lite medmennesklighet under huden på så mange. Kvalm av tanken på det mijøsvineriet når andre kaster slikt i søpla. Alle klærne som vi har arvet til han eldste går videre til han yngste, og sendes videre til andre jeg kjenner med yngre barn enn meg.

Når fant jeg ut at jeg hadde blitt en miljøaktivist? Jo i påsken. Jeg sorterer all søpla i grønne og blå poser samt restsøppel og papiravfall. Jeg kjenner at jeg har utrolig dårlig samvittighet, for jeg er skikkelig dårlig til å sortere papiravfallet, men uansett....

Jeg kommer til søpla, og siden vi bor på sameiet tomt, deler vi søppelkasser med tre andre hus. I søpla den dagen lå det masse barneklær fra den ene naboen. Vi snakker om at han ene har allerede kastet 3 ubrukte ridehjelmer og flere par ridestøvler til barna sine. Vi snakker utstyr for 10 lapper som lå i søpla, han andre har kastet reimajakker og dyre fleesjakker fra bergans nesten ubrukte. Hva tenkte jeg på da? Jeg tittet ned i søpla og oppå alle søpleposene deres (som ikke var knytt sammen) så jeg at de brukte jo faen meg de blå og grønne posene til generelt avfall, men oppå der lå reimajakker og dyre barneklær. For deg som ikke har småbarn så koster en enkel reimajakketil en femåring over 1000 kroner. Ja jeg vet hvem det var, for barneklær er jo for fleskefaen meg merket med navnet på ungen din! JÆVLA kjøtthuer! Jeg la barnaklærne godt synlig oppå søplekassa slik at de lå der neste gang de kom tilbake. Jeg hadde veldig lyst til å gjøre mye mer, men droppet det for "det gode naboskapet". Jeg har bannet som en nordlending i en uke, og vært så sinna som en tyrker for dette.

Og DER fikk jeg ut den. Der kom jaggu miljøaktivisten ut av skallet. Der gikk det opp for meg at "wow, jeg har fleske meg blitt en av DEM, en SLIK en". Jeg er sjokkert, ganske overrasket over å ha funnet en ny side av meg selv og kamphest i en alder av 34, og faktisk bittelitt stolt over min nye side..